Tomheten i Vest-Berlin – Christiane F.

Røyken går med repetitive bevegelser mot de nyfargede, mørkerøde leppene. Med litt for lange mellomrom inkluderer bevegelsen en tur innom askebegeret. Jenta med røyken har på seg en stripete og overraskende fresh slåbrok. Hun sitter lent oppetter veggen på en madrass på gulvet mens to grønngråe øyner prøver å finne et punkt å feste blikket på. En likkiste med alt hun trenger er stasjonert i hjørnet og Bruce Lee kjemper for harde livet på en plakat som er stiftet fast på veggen. Det er Berlin 1985, muren står fortsatt vakt og det er syv år siden Christiane F. brettet ut om sitt liv som 15 år gammel prostituert og narkoman i magasinet Stern.

De 12 artiklene om henne ble til en bok og boka ble til filmen «Christiane F. – Wir Kinder Vom Bahnhof Zoo», eller som den ble kalt på godt 80-talls norsk: «Christiane F. – Å være ung er for jævlig». Dette ble igjen grunnlaget for serien som kom for omtrent ett år siden med det mer lindgrenske navnet « Vi barna fra Bahnhof Zoo». Dog anbefales virkelig filmen over serien, hvor selveste David Bowie bidrar. Den ikoniske Berlininspirerte «Heroes» har for mange blitt synonym med Christiane F. Bowie tilbrakte selv noen av sine mest produktive år i byen, samtidig som jenta som senere ble bildet på en tapt barndom prøvde å fylle tomheten.

Christiane F. vokste opp i én av de mange boligblokkene i området som strategisk ble bygget i 60-årene og fikk navnet Gropiusstadt. Da Christiane F. først ble et kjent navn i den vestlige delen av Tyskland, ble det også kjent for øvrigheten at det var mye grums som ikke hadde nådd overflaten. Og det var ikke bare narkotiske stoffer som bød på problemer, for samtidig som Bowie og Christiane F. lekte med døden i Berlins gater, foregikk den største vesttyske krisen siden krigen, som i ettertid fikk navnet «Deutscher Herbst» (Den tyske høsten). Den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF (Rote Armee Fraktion) ville føre væpnet kamp mot systemet, slik man hadde sett liknende grupperinger gjøre i Sør-Amerika. Dette kulminerte i bortføringen og senere drapet på presidenten for den tyske arbeidsgiverforeningen og tidligere SS-offiser Hanns-Martin Schleyer og kapringen av Lufthansa-flyet «Landshut» høsten 1977.

Dette var tegn på at sårene etter krigen ikke hadde grodd tilstrekkelig da 70-tallet nærmet seg slutten, noe som medførte at en ny generasjon vokste opp og kanskje i enda større grad bar på undertrykte følelser. Det gjorde det ikke enklere at bystrøk som Gropiusstadt ble bygget, hvor lett tilgjengelige fritidsaktiviteter var begrenset til å leke i sanden på tomtene som snart ville bli blokkert av nye blokker, med nye barn med behov som ikke kunne dekkes. I dag er dette blitt en bydel hvor 90 % av de 18 500 leilighetene er sosialboliger og huser hobbyrappere som Crystal F:

Christiane F. prøvde å følge i Bowies fotspor, men hennes punkkarriere ble kortvarig. Hun rakk derimot å utgi låter som «Süchtig» (avhengig), «Heimweh» (hjemlengsel) og «Angst», og var i en periode sammen med bassisten i det eksperimentelle bandet med det treffende navnet «Einstürzenden Neubauten», noe som kan oversettes med «kollapsende nybygg». Dette var et band Nick Cave så live i Berlin på begynnelsen av 80-tallet og han ble umiddelbart fenget. Det er også verdt å nevne at frontfiguren Blixa Bargeld er en av grunnleggerne av Nick Cave-bandet «The Bad Seeds».

Etter at Christiane F. hadde forsøket seg på en karriere innen musikken, flyttet hun utenlands til blant annet Sveits, Hellas og Nederland, men vendte med jevne mellomrom tilbake til Tysklands hovedstad. Her ble hun stadig påminnet bakgrunnen for hennes berømmelse og ble hyppig stilt spørsmålet om hun er clean. Etter at hun utga boken «Mein Zweites Leben» (Mitt andre liv) i 2013, valgte hun å fullstendig trekke seg ut av rampelyset – én av hovegrunnene var at hun hadde en følelse at hun ikke kunne leve opp til forventningene folk hadde til henne.

Even Rodberg

RELATERTE INNLEGG

Leave a Reply

Your email address will not be published.