Rocky og den moderne verden

Filmkunst er ikke kunstløp, men om det likevel var det, ville jeg vært uegnet som dommer. Derfor lar jeg vær å kaste terning. Samtidig antar jeg at mange har sett denne filmen eller har en formening om den.

Rocky har etter hvert blitt en gammel klassiker. Den kom ut i 1976. I filmens interne univers er året det samme. I forbindelse med 200-års jubileet for de Forente Staters uavhengighet, lader man opp til folkefest i Philadelphia, landets første hovedstad. Spoilervarsel: Verdensmesteren i tungvekts-boksing, Apollo Creed, velger selv sin neste motstander. Valget faller på en ukjent lokal bokser for å, på liksom, vise at USA er et mulighetenes land, mens man på kynisk vis utnytter folkefesten til egen gevinst. Dette er premisset vi blir solgt. Det ville neppe ha skjedd på den måten i virkeligheten, men vi kjøper det likevel. Og hvorfor ikke? For filmen har bygd opp hovedpersonen Rocky til å bli et menneske i kjøtt og blod. Et mannebein med bein i nesa, som ikke er den mest tilpasningsdyktige. Han lever i fattigdom til tross for sine betydelige evner som idrettsmann. Før han, ut av det blå, blir utfordrer til tungvekts-tittelen, er han på randen av å gi opp proff-drømmen. Om premisset kanskje ikke er det mest troverdige, er rollefigurene velutviklede og det er veldig god flyt, samt en god del humor til drama å være.
Selv så jeg filmen for første gang som seksåring (i et hus som siden ble jevnet med jorden for å gjøre plass til kjøpesenter). I to dager etter å ha sett både Rocky og Rocky II på VHS den gang, øvet jeg meg i boksing. Jeg hadde bestemt meg for å bli verdensmester. Spoilervarsel II: Jeg ble aldri det…


Filmens raison d’etre er hvor lett det er å heie på Rocky. Å heie på Rocky gjør man i økende grad gjennom den to timer lange filmen. Det er ingen sak å bli revet med. Så lett er det at man kan undre seg hvorfor dette er tilfelle. Har man et iboende behov for å heie på et annet menneske? Hvor oppholder dette behovet seg vanligvis? Eller er det vanlig å heie på de folka som vi i det daglige har med å gjøre? Kanskje, om jeg skulle spekulere, ligger svaret i menneskehetens utvikling. For primitive samfunn må ha levd mer dramatiske liv, ettersom kampen om tilværelsen var hardere. Å heie på noen, å så inderlig ønske med hele sitt hjerte at et annet menneske må lykkes, kan ha vært viktig for at den primitive gruppa i sin helhet skulle overleve og bli stadig mer ressurssterk såvel som tallrik.

Kanskje er den moderne verden, som den verden Rocky lever i, relativt kynisk og ufølsom. Kanskje samfunn i den siste halvtimen av menneskehetens utvikling har blitt gjort om til systemer som stort sett ikke lengre har bruk for at folk bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre på samme måte. Trenger du hjelp går du til Nav, ikke til naboen. Kanskje Sylvester Stallone’s ikoniske rollefigur kaller frem fra våre hjerter en medfølelse som vedvarer, tross alt.

-John Edvin Christiansen

RELATERTE INNLEGG

Leave a Reply

Your email address will not be published.